Fartsdrømmer
Å være i nærheten av Chloé Dygert på konkurransedagen gir en unik innsikt i hva som skal til for å være best. Før temporitt er hun selve symbolet på fokus, i stand til å visualisere alle deler av løypa, og vet nøyaktig hvordan hun skal sykle den.
«Når jeg visualiserer et ritt, kjenner jeg min egen lomme. Det er skjønnheten i sporten for meg. Visualisere hvordan du skal starte fra rampen inn i vinden du treffer først. Når du tenker på benhastigheten din, hvilken kadens du trenger. Hvordan holde pulsen under kontroll. Hvordan du går inn i den første svingen. I aero-styret eller ikke. Og så videre.»
Du kan se det før hun setter av gårde. Hun tar et stille øyeblikk for seg selv, ofte liggende bakerst i lagcamperen, og spiller gjennom de rette strekningene og svingene hun skal møte, en etter en. Og dette fotografiske minnet fungerer begge veier også – Chloé kan huske alle store ritt hun har gjort.
«Jeg kan fortsatt fortelle deg om hver eneste runde av temporittet jeg gjorde i Richmond-verdensmesterskapet, jeg kan fortsatt spille av løpet i hodet mitt. I Yorkshire visste jeg hvor mange ganger jeg måtte krysse midtlinjen før den første tidskontrollen. Jeg kan fortsatt høre det øyeblikket jeg forlot rampen da jeg startet. Jeg kan fortsatt høre regndråpene på hjelmen min den dagen ...»
Det de fleste ikke skjønner er at Chloe er utenfor disse øyeblikkene med fokus på ytelse er morsom, gjennomtenkt og omsorgsfull mot lagkameratene sine. Det hele handler om å konkurrere til slutt, men det er sjeldent å oppdage en utøver som ikke bare er så fokusert på prestasjonene sine og sykkelen sin, men også i stand til å snakke om det på en slik måte:
«Å vinne et sykkelritt er morsomt. Men å vinne et sykkelritt når alt klaffer, og du er sammen med kroppen din, styrken, kondisjonen, pusten og hjertet, er det vakreste, mest utenkelige, knapt mulig å forklare. Og jeg er så spent og takknemlig for at alle Canyon-syklene mine kan prestere på dette høyeste nivået, slik at jeg kan få denne hastigheten for å hjelpe meg med å vinne og nå målene mine.»