Protein for syklister
Protein er en av de tre makronæringsstoffene som trengs for å prestere optimalt på sykkel
Vi vet at du vil gjerne vil prestere optimalt som syklist, enten det gjelder den siste innspurten mot målstreken i et terrengløp eller den aller første gangen du fullfører et helt triatlon. I tillegg til trening, både av på sykkelen, er ernæring en viktig del av enhver topputøvers treningsplan. En god treningsplan hjelper deg opp på pallen, men spiller også en viktig rolle i å styrke kroppen underveis.
Hva er protein og hvorfor er det viktig?
Protein er en av de tre makronæringsstoffene som er trengs for å prestere optimalt på sykkel. Protein er kroppens byggeklosser, kjent som aminosyrer. Samlet sett finnes det 20 aminosyrer, og av disse er 9 helt grunnleggende, noe som betyr at de må inntas gjennom kostholdet. Protein er nødvendig for at alle celler og muskelvev skal fungere, og det gjelder også hormoner, immunitet og enzymer (proteiner som stimulerer kroppens reaksjoner).
Ikke bare opprettholder og øker det mengden muskelvev, men det styrker også muskelsammentrekning og -bevegelse, hjelper å danne hemoglobin (et protein i blodet som transporterer oksygen rundt kroppen), letter kjemiske reaksjoner under fordøyelsen, støtter hvordan genetisk informasjon reguleres og trer fram og styrker immunforsvaret. Alt dette er svært viktig for å få mest mulig ut av trening og løp.
Hvor mye protein må syklister ta til seg?
Det er viden kjent at utøvere trenger mer protein, litt avhengig av treningens volum og intensitet. Dette skyldes det stadige behovet for å reparere eller erstatte proteinstrukturer som fører til muskelskade under trening. Kravet til proteininntak er uavhengig av kjønn og settes alltid i gram per kroppsvekt i kilo. Den generelle anbefalte daglige dosen (RDA) er satt til rundt 0,8 g/kg i kroppsvekt per dag for en gjennomsnittlig person.
Imidlertid kan den daglige mengden økes betydelig til ~1,2–1,8 g/kg/d for personer som driver regelmessig med intensiv sykling (1). Hvor inntaket gjelder på dette spekteret avhenger av hva slags treningsplan, mål og individuelle behov du har.
-
Hobbyutøvere: 1,2–1,4 g/kg KV daglig
-
Godt trente utholdenhetsutøvere: 1,4–1,6 g/kg KV daglig
-
Topp utholdenhetsutøvere: 1,4–1,8 g/kg KV daglig
Dietter med høyt proteininnhold brukes ofte i forbindelse med vekttap på grunn av at de har høy termogenese (varmeutvikling), siden det bruker mye energi på fordøyelse og virker mettende, noe som naturlig kan bidra til å redusere kaloriinntaket. Det anbefales at proteininntak ved kaloribegrensning økes til >2,0 g/kg/d og kombineres med motstandstrening for å opprettholde muskelmassen (2).
Det er likevel en øvre grense for hvor mye protein som gir fordeler. Forskning viser at mengder over 3,4 g/kg/d ikke gir flere fordeler og er ikke nødvendig (2).
Er alle proteiner likeverdige?
Nei. Proteinkilder kan deles inn i to kategorier, komplette og ufullstendige. Komplette proteiner er vanligvis hentet fra animalske proteiner som kjøtt, fisk, fjærkre, egg og de fleste meieriprodukter, og inneholder alle de essensielle aminosyrene.
Mens ufullstendige proteiner er hentet fra plantekilder som bønner, noen kornsorter, spesifikke nøtter og belgfrukter. De trenger ekstra nøye vurdering, da de ikke gir alle essensielle aminosyrer og kombineres best for å danne et komplett protein (3).
Gode kombinasjoner, med alle grunnleggende aminosyrer, er for eksempel bønner med ris, nøtter og frø med soyayoghurt eller hummus og pitabrød. Visse plantekilder som chiafrø, hampfrø og quinoa inneholder alle de grunnleggende aminosyrene.
Hvilken tid på dagen er det best å spise proteiner?
Proteiner bør helst spres gjennom hele dagen, hver tredje til fjerde time. Dette gjør at proteinets funksjoner utnyttes maksimalt og balanserer blodsukkernivået hele dagen.
For å oppnå det daglige inntaket du trenger som syklist, bør du ta sikte på å få i deg en proteinkilde for hvert måltid og hver gang du spiser en snack. Dette betyr ikke at du må ha proteinpulver til hvert måltid. Daglige proteinkilder bør varieres etter hva du liker å spise.
-
Storfekjøtt (fôret på gress)
-
Fjærkre
-
Egg
-
Fisk
-
Meieriprodukter
-
Tofu og tempeh
-
Nøtter og frø (spesielt gresskar, hamp, solsikke, chia og sesamfrø)
-
Belgfrukter og bønner
-
Korn som quinoa, brun ris eller bokhvete
-
Grønnsaker som spinat og brokkoli
Hvordan bidrar proteiner til at jeg kommer tilbake etter sykling?
Hvordan vi bruker proteiner til å hente oss inn igjen er ofte feiltolket. Det er velkjent at for å gjøre treningsøkter bedre og hente seg inn igjen raskere, er det viktig at du får i deg protein rett etter treningen. Dette er nok likevel delvis en myte. Resultatene varierer om proteinet eventuelt medfører at du henter deg inn igjen fortere, da det ikke reduserer muskelsårhet (en ønsket virkning av å hente seg inn igjen). Det kan imidlertid føre til at gjenoppbyggingen av glykogen (lagret energi) påskyndes når det ikke forbrukes nok karbohydrater (dette er fortsatt til debatt).
Protein er heller først og fremst et behov etter spesifikke treningsøkter for å stimulere muskelproteinsyntesen (MPS), som er nøkkelen til å maksimere langsiktig treningstilpasning og kan ta mange timer, dager eller uker for å oppnå ønsket virkning.
Hva er den beste proteintypen for å hente seg inn igjen etter trening?
Vi vet at ikke alle proteiner er likeverdige, og det finnes det kilder som har vist seg å fungere bedre etter trening. Mange forskningsstudier viser til at myseprotein er den helt klart beste kilden til protein for å stimulere muskelproteinsyntesen maksimalt. Dette skyldes at det har hurtig virkning, fordøyer lett og inneholder mange grunnleggende aminosyrer, spesielt leucin. Leucin stimulerer muskelproteinsyntensen ved å aktivere anabol signalering (for å bygge muskelvev).
Syklister som er veganere kan erstatte myse med et pulver som inneholder en kombinasjon av forskjellige planteproteiner med gode resultater, men innholdet av leucin er imidlertid noe lavere (3).
Bør jeg så få i meg et proteinpulver etter hver treningsøkt?
Nei. Dette er ikke alltid tilfellet og avhenger av hvilke mål du har satt deg. Selv om det er lettvint med et proteinpulver, holder det å få i seg et balansert måltid med ~20 g høykvalitets protein fra hele ingredienser på de fleste treningsdagene. Etter en økt med høy intensitet eller styrketrening, kan det lønne seg å innta proteinpulver innen 1 time etter at økten er ferdig. Det gir deg nemlig maksimalt ut av treningen.
Ifølge forskning er den helt klart beste strategien for å få i seg proteiner etter en slik økt, at du konsumerer 20 g protein i fire intervaller med omtrent 2–3 timers mellomrom (5). Studien viste at denne strategien muligens var mer effektiv enn 8 x 10 g protein hver 1,5 time eller 2 x 40 g protein hver 6. time.
Michelle Reed er ernæringsfysiolog med BSc (Honours) i Nutritional Science and Therapy fra Middlesex University. Som terrengsyklist med utholdenhetstrening som hovedinteresse, spesialiserte Michelle seg på ernæring innen idrett ved å fullføre en MSc i High Performance Sport fra Saarland University og et diplom for Integrative Sport Nutrition fra CISN.
Nå tilbyr hun høyt verdsatte og eksklusive ernæringsråd og konsultasjoner til idrettsutøvere over hele verden, spesielt landeveissyklister og terrengsyklister.
Du finner ut mer om hennes ernæringsekspertise på nettstedet (www.mreednutrition.com) og sosiale medier (@mreednutrition).
-
Jäger, R., Kerksick, C. M., Campbell, B. I., Cribb, P. J., Wells, S. D., Skwiat, T. M., ... Antonio, J. (2017). International Society of Sports Nutrition Position Stand: protein and exercise. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 14(1), 20.
-
Protein series: Antonio et al. (2014, 2015, 2016, 2016)
-
van Vliet S, Burd NA, van Loon LJ. (2015). The skeletal muscle anabolic response to plant- versus animal-based protein consumption. J Nutr. 145:9:1981–91.
-
Macnaughton LS, Wardle SL, Witard OC, McGlory C, Hamilton DL, Jeromson S, Lawrence CE, Wallis GA, Tipton KD. (2016). The response of muscle protein synthesis following whole-body resistance exercise is greater following 40 g than 20 g of ingested whey protein. Physiol Rep, 4(15).
-
Areta, J. L., Burke, L. M., Ross, M. L., Camera, D. M., West, D. W. D., Broad, E. M., ... Coffey, V. G. (2013). Timing and distribution of protein ingestion during prolonged recovery from resistance exercise alters myofibrillar protein synthesis. The Journal of Physiology, 591(9), 2319–2331.
Var denne artikkelen til hjelp?
Takk for din tilbakemelding